Er du interessert i gruvesensorer? Denne artikkelen diskuterer sensorer; la oss ta en titt.
Gruvesensorer, også kalt sensorer for brennbar gass, bruker først og fremst prinsippet om katalytisk forbrenning. Den ene siden er kompensasjonssiden, og den andre er den katalytiske siden. De korrigerer hverandre gjensidig for å generere en bestemt spenningsverdi. Jo høyere konsentrasjon, desto større er gjeldende verdi.
Sensoren består av et gasskammer, sorte og hvite elementer osv. Det sorte elementet er et bærer katalytisk element som er svært følsomt for metangass, mens det hvite elementet er kompensasjonselementet og reagerer ikke med metan. Hvert element er sammensatt av bæremikrokuler og en platinatrådspiralspole innebygd i mikrosfærene. Når elementet er plassert på den ene armen av en Wheatstone-bro, når sensoren kommer i kontakt med brennbar gass, på grunn av den katalytiske aktiviteten, gjennomgår den brennbare gassen flammeløs forbrenning på overflaten av deteksjonselementet, noe som får overflatetemperaturen til deteksjonselementet til å stige. Kompensasjonselementet har imidlertid ingen katalytisk aktivitet, og den brennbare gassen kan ikke gjennomgå en forbrenningsreaksjon på overflaten, så overflatetemperaturen forblir i det vesentlige uendret. Endringen i temperaturen til deteksjonselementet forårsaker en endring i motstanden, som igjen forstyrrer den opprinnelige balansen til broen, noe som resulterer i et nytt utgangssignal. Innenfor den nedre eksplosjonsgrensen (LEL) området for brennbare gasser, viser utgangsendringen til broen et godt lineært forhold til konsentrasjonen av brennbare gasser. Når temperaturen, fuktigheten og trykket rundt sensoren endres, endres motstanden til sensorelementet og kompensasjonselementet nesten synkront, noe som effektivt oppveier effekten av miljøfaktorer.
